hits

Et oppgjør

Du står over meg. Brølende. Spytt spruter og du hveser. Pekefinger. Stikkende øyne. Avsky. Jeg er lat. Jeg gidder ikke. Jeg må ta meg sammen. Jeg er umulig. Vanskelig. 

Jeg krymper. Klumpen i halsen vokser. Jeg forstår ikke. Hvorfor må jeg være så lat. Hvorfor skuffer jeg alltid? Jeg har prøvd å ta meg sammen. Jeg må ha gjort det feil. Eller ikke nok. Jeg er sliten. Jeg vil fordampe. Stige opp til himmelen og forsvinne. Bort fra press og skuffelser. For jeg er jo håpløs. Klarer ingenting. 

Du står der og spytter ut ordene. Men hvorfor spør du ikke heller hvordan jeg har det? Hvorfor sliter du? Trenger du hjelp? 

Jeg forsvinner inn i meg selv. Stenger meg inne på rommet. Jeg trenger ingen. Jeg orker ikke flere slemme ord. Jeg har fått nok. Jeg har skjønt det nå. Ok..!  Jeg er håpløs. Men hvorfor skal du minner meg på det hele tiden? 

Mitt liv som en skuffelse. Som lat. Som dum. Alle vennene er bedre. Smartere. Slankere. Morsommere. Jeg bare følger med. Som bagasje. For det er bedre enn å være sammen med deg. Påminnelsene er uansett tydelige om ikke du må stå over meg i tillegg.

Sorg. Nå vet jeg jo bedre. Etter årevis med erfaring og terapi. Jeg er ikke dum.. Eller lat. Jeg har dysleksi.. Så enkelt. Men så vanskelig. Det ble ikke oppdaget. Det var jeg som hadde dårlig holdning. Lat..

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg trekker meg unna. Holder tanker for meg selv. Trenger trygghet for å kunne slappe av og være meg selv. Blir sliten når uttryggheten kommer. Bruker mye energi i det sosiale. 

Tilbakevendende depresjon ble resultatet. Et voksenliv med terapi, antidepressiva, innleggelser, selvmordsforsøk, alkohol. 

Så slutt å dømme. Slutt å konkludere. Spør. Vær nysgjerrig. Interessert. Ta meg og mine følelser på alvor. Eller hold kjeft! 

Én kommentar

Kaffeslabb

31.01.2018 kl.10:53

Utrolig godt skrevet. Kjenner meg alt for godt igjen i teksten, dessverre. Det å ikke bli sett og forstått er et utrolig stort problem om dagen. Stå på videre!

Skriv en ny kommentar

Kjempeforlivet

Kjempeforlivet

40, Drammen

Hei på deg. Denne bloggen er ren og skjær egoistisk. Trenger et sted å lufte tankene. Kanskje kjenner du deg igjen.. Kanskje ikke.. Mor til to. Tilbakevendende alvorlig depresjon, bipolar og ustabil personlighetsforstyrrelse. Arbeidsløs. Men jeg har barn! Og jeg har kjæreste, venner og familie. Livet er hardt på mange måter. Verden er ikke alltid rettferdig. Denne bloggen er nok det tøffeste jeg har gjort på lenge, så ikke døm meg for hardt. Får avkreftet noen rykter kanskje? Og kanskje er det noen som finner den nyttig ? Uansett får jeg satt ord på mine tanker og min hverdag. Det er nyttig for meg.

Kategorier

Arkiv