hits

Et oppgjr

Du str over meg. Brlende. Spytt spruter og du hveser. Pekefinger. Stikkende yne. Avsky. Jeg er lat. Jeg gidder ikke. Jeg m ta meg sammen. Jeg er umulig. Vanskelig. 

Jeg krymper. Klumpen i halsen vokser. Jeg forstr ikke. Hvorfor m jeg vre s lat. Hvorfor skuffer jeg alltid? Jeg har prvd ta meg sammen. Jeg m ha gjort det feil. Eller ikke nok. Jeg er sliten. Jeg vil fordampe. Stige opp til himmelen og forsvinne. Bort fra press og skuffelser. For jeg er jo hpls. Klarer ingenting. 

Du str der og spytter ut ordene. Men hvorfor spr du ikke heller hvordan jeg har det? Hvorfor sliter du? Trenger du hjelp? 

Jeg forsvinner inn i meg selv. Stenger meg inne p rommet. Jeg trenger ingen. Jeg orker ikke flere slemme ord. Jeg har ftt nok. Jeg har skjnt det n. Ok..!  Jeg er hpls. Men hvorfor skal du minner meg p det hele tiden? 

Mitt liv som en skuffelse. Som lat. Som dum. Alle vennene er bedre. Smartere. Slankere. Morsommere. Jeg bare flger med. Som bagasje. For det er bedre enn vre sammen med deg. Pminnelsene er uansett tydelige om ikke du m st over meg i tillegg.

Sorg. N vet jeg jo bedre. Etter revis med erfaring og terapi. Jeg er ikke dum.. Eller lat. Jeg har dysleksi.. S enkelt. Men s vanskelig. Det ble ikke oppdaget. Det var jeg som hadde drlig holdning. Lat..

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg trekker meg unna. Holder tanker for meg selv. Trenger trygghet for kunne slappe av og vre meg selv. Blir sliten nr uttryggheten kommer. Bruker mye energi i det sosiale. 

Tilbakevendende depresjon ble resultatet. Et voksenliv med terapi, antidepressiva, innleggelser, selvmordsforsk, alkohol. 

S slutt dmme. Slutt konkludere. Spr. Vr nysgjerrig. Interessert. Ta meg og mine flelser p alvor. Eller hold kjeft! 

Innlagt

Da var jeg p plass. Kom i gr alts. Blir godt tatt vare p s n jobber jeg litt med falle til ro her. Bruker gjerne litt tid p det.. Fr jeg blir trygg og kan slappe av. Det er en ren damegrupoe og vi er bare seks stykker. Alle virker trivelige og alle sliter med sitt. N m jeg jobbe med kjenne etter. Hvordan jeg egentlig har det. Har vrt flink til fortrenge det hjemme.. Faller fort sammen og angsten kommer snikende.. Gjr meg urolig og kvalm. Hodepine.. Gnagsr p hendene. Angsten blir s fysisk og gjr s vondt. De ber meg si ifra nr det blir for ille.. Gjr nok det nr jeg blir tryggere.. Men ikke akkurat n.. Nr de spr kommer det bare trer. Det er s vanskelig sette ord p tankene. Redd for hva som vil komme.. Men det blir nok bedre etterhvert tenker jeg.. Hper jeg.. 

Fr innleggelsen

Okei.. Da har jeg klart bli skikkelig stressa for morgendagen.. Sitter her og tenker p alt jeg m gjre fr jeg legges inn og vet ikke hvor jeg skal begynne.. Er det mulig da! Burde jo vre en enkel sak.. Bare finn frem kofferten og sett i gang.. Men s m jeg g og handle.. Vaske noen klr.. Ringe psykologen.. Skal ikke mer til for sette meg ut tydeligvis.. Men jeg m jo bare ta meg sammen og sette igang.. Hper jeg husker alt.. Ladere, underty, pc.. Osv.. Fr prve da.. 

Gladmelding

Mye mrke tanker om dagen s her kommer en gladmelding: jeg var p stand up i gr! Og det var s deilig kunne le uhemmet! Dr Bergland er super! Fr det var vi ute med venner og det var skikkelig koselig. Jeg kan slappe av mer nr de rundt meg har lest bloggen og vet litt om hva jeg gr igjennom. Da er det lettere kunne vre meg selv. Slippe ta meg sammen og heller bare ha det gy. Kjenner at jeg trengte dette. Selv om det ble litt sent og dagen derp ble noe tung i starten. Men s fikk jeg sett barna og da blir jo alt bra igjen. Vi koste oss et par timer. Fikk snakket med de om  innleggelsen  p tirsdag ogs. Snnen ble litt bekymret men jeg tror de skjnner at det er fordi jeg fr hjelp og skal bli bedre. Men det er ikke s greit vre de. De har mange bekymringer og tenker p mye rart. Men jeg har alltid vrt pen med dem. De fr mte leger og psykologer og er godt tatt vare p. Likevel gnager skyldflelse. Jeg har bragt de trbbel og bekymringer som de skulle sluppet ha. S n m jeg bli frisk snart! 

Status

Det gr nok ikke s fort fremover akkurat n.. Fler at jeg har mistet litt av meg selv. Mistet kontakten med meg selv p en mte. Klarer ikke kjenne etter hvordan jeg har det. Fr ikke tak p flelsene. Samtidig kommer grten nesten med en gang jeg entrer dra hos psykologen. Var hos henne i dag. Konsulenten fra grep var ogs med en liten stund. Vi ble enige om vente med kartlegging av arbeidsevne. G litt rolig frem. I mitt tempo. Nr jeg fler meg bedre. M jobbe mye med psykologen fremover. Komme litt til hektene og vre litt mer stabil. 

N tror jeg at jeg trenger gode rutiner i hverdagen. Jobber med det. Har kommet i en slags rytme men den innebrer litt usunne vaner..

S tror jeg at jeg trenger litt positive opplevelser. Som se barna. Skal det i helgen. Og s skal vi p stand up i morgen. Det ser jeg frem til. Blir nok bra!

Et lite pop..

Blir ikke mange innlegg her om dagen.. Klarer liksom ikke samle tankene helt for tiden. Vet at det har med depresjoen gjre. Tankene blir som et garnnste som har tuklet seg sammen.. Nesten umulig nste opp. Det fles overveldende og lammer meg bittelitt.. Heldigvis har jeg en psykolog som skjnner hva som foregr. Hun setter ord p det jeg ikke klarer si. Hun skjnner hvordan det er og hvordan jeg fler det. Det er godt. Vi fr jobbe p videre. Litt etter litt. 

Sykdommen

Jeg er ikke syk fordi jeg ikke har det bra. Jeg har nydelige barn som gjr meg stolt, jeg har en fantastisk kjreste og jeg har gode venner. Det er noe med meg. Eller det jeg har. En sykdom. Den er som en klam hnd som biter seg fast. Som gjr meg hjelpesls. Den kjemper og jeg kjemper imot. Ingen har skyld i at jeg er syk. Ikke meg selv engang. S blir det prve st p. Gjre mitt beste for at livet skal bli tlelig. Jeg har ikke strre krav. Bare at jeg skal klare tle. Klare vre her. Klare nyte sm og store yeblikk. Klare vre mamma littegrann. Snn at de ser hvor mye jeg elsker de. Jeg ber ikke om mer. Bare det.. 

Hjemme

Godt vre hjemme. Jeg passer ikke p lukket psykiatrisk avdeling.. Der er det jammen mye rart. Mange som er mye sykere enn meg.. Jeg tar rollen med ligge lavt.. Usynlig.. Det blir bare soving og spising.. S n er jeg hjemme.. Jeg prver tenke p hva jeg vil. Hva jeg trenger. Men jeg er blank. Det er som om hjernen lever sitt eget liv og ikke lar meg f tilgang. Jeg klarer ikke holde fast p en tanke av gangen. Alt hviskes ut og blir diffust. S jeg gr rundt rastls. Vasker.. Rydder.. Og nr kvelden kommer er det tv. Slipper tenke.. Slipper prve tenke.. Slipper tenke p at jeg ikke klarer se en lsning.

Ett steg frem og ti tilbake

Ja da kan jeg vel trygt si at jeg fortsetter kjempeforlivet.. Ble innlagt p psykiatrisk natt til sndag og er her enda.. Blir vel noen dager til. Livet gr opp og ned som vanlig.. N starter jeg litt p nytt og hper at det ikke tar s alt for lang tid til at jeg er p beina igjen.. 

Som nevnt s ble det nok litt for mye p en gang forrige uke. Hadde hye forventninger og da ble fallhyden stor. Skuffa og lei meg. Skammer meg over at jeg ikke klarer. M jobbe med det. S n lurer jeg jo p hvor veien videre skal g. Fler at kreftene er borte og at det kjempe blir for tungt. Hper noen kan hjelpe meg her.  

God uke i snvret! 

Fredagsoppsummering

Fredag allerede.. Det har vrt en innholdsrik uke for si det snn. Ny psykolog, ny konsulent hos grep og trening. M innse at det kan bli litt mye men gir meg ikke n! Det er jo positivt at det skjer litt. Fler liksom at jeg gjr noe nyttig, noe som gir mening og som gir hp for fremtiden. Likevel m jeg lytte til kroppen hele tiden. Sette grenser for meg selv s ikke det blir for mye. Er s lei av det! Er s mye deiligere ha masse overskudd, fysisk og psykisk. M jobbe med godta at ting er som de er akkurat n. Men det vil bli bedre! Har jo vrt der fr. S klapp p skulderen til meg selv for alt jeg har mestret denne uken inkludert der jeg har kjent at jeg m si nei. 

God helg til deg ☀️

En vanlig dag.. Nesten..

I dag er jeg ordentlig sliten. Har vrt noen tffe mter de siste dagene og med trening i tillegg s begynner jeg kjenne det skikkelig. S vkne i dag var ikke lett. Ventet p sykepleieren som aldri kom s la meg p sofaen og sovnet et par timer der.. Mtte virkelig ta meg sammen for komme meg ut g litt. Deilig med  luft da. Det fine vret hjalp litt. N har jeg spist og ligger utslitt p sofaen, igjen.  Skummelt at jeg ikke tler mer. Fr kunne det g i ett hele dagen, n blir jeg sliten av noen mter. Fles som om jeg vrenger hjernen hver gang, fr hodepine og faller etterhvert litt ut. Mister fokus og klarer ikke konsentrere meg. Etterp er det som om jeg har hatt en tff treningskt. 

Skjnner ikke hvorfor sykepleieren ikke kom i dag. Prvd ringe henne flere ganger. Jeg m jo ha misforsttt tidspunktet.. Hper hun ikke plutselig str p dra i morgen. Liker forbedre meg litt. Vite hva som kommer. Uforutsette ting er ikke min greie. Er vel litt kontrollfrik der. Blir fort satt ut nr ting skjer utover mine planer. Og da gr det mye hjernekapasitet med.. Og s blir jeg utslitt...

Er s lei av ordet sliten.. Fler jeg bruker det for ofte. Men det er det beste ordet bruke nr jeg snakker med folk. Det ligger s mye mer i det ordet. Hodepine, tankekjr, angst, fysisk og psykisk gen osv. Det gjr at jeg bare vil rmme fra alt. Vre i fred. Og ikke bare for min egen del men for skne de rundt. Blir jo litt smsur og stille nr det er som vrst. 

I morgen fr jeg besk av ei venninne. Det blir kos. God kveld alle! 

Konsulenten

I dag var det mte med en konsulent som gjennom nav skal hjelpe meg med finne ut om og i tilfelle hva og hvor jeg kan jobbe. Mange sprsml og hodebry. Kjente at jeg ble fryktelig sliten og hodepinen sneik seg p. Men sitter likevel igjen med en god flelse. Hun var veldig flink. Interessert og ivrig. Ble mye informasjon p en gang s ganske sliten etter over en times mte. S var det rett p trening. Tenkte at det var like lurt. Hvis ikke vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg ut igjen. Det ble en time p mlla. S g hjem. Sovna ganske greit p sofaen etter middag for si det snn.. Hper ikke alt dette nye tar helt knekken p meg. Synes jo det er litt spennende ogs. Endelig skjer det noe. I morgen fr jeg besk av en psykiatrisk sykepleier fra kommunen ogs. Enda et mte. Men jeg er positiv og tenker at jeg m ta imot all den hjelpen jeg kan f. N SKAL jeg bli frisk! 

Psykologen

Idag var frste gang hos ny psykolog. Opp tidlig.. Det gikk jo snn passe.. Mtte fortelle meg selv at jeg kan g hjem og sove igjen nr jeg er ferdig. Det ble en hard kt. Hun ville vite s mye. Jeg mtte virkelig vri hodet. Hodepinen kom snikende p slutten. Heldigvis var hun veldig hyggelig og virker flink og engasjert. Det er jo bra. Gikk rett hjem etterp og sovnet utslitt p sofaen. 3 timer ble det! S n har jeg spist litt og kroppen fles tung. Tenker p g for trene litt. M virkelig overtale meg selv. Egentlig vil jeg bare legge meg igjen. Fr bare sette igang fr det blir for sent. Vkner nok nr jeg kommer meg ut i frisk luft.. 

Tanker p en sndag

Sndag. Det var ikke s lett st opp idag. Rettere sagt jeg sov dypt helt til klokka halv to! La meg ikke spesielt sent i gr heller.. Kanskje jeg bare trengte det? Vkna ihvertfall uthvilt.. N sitter jeg p kaf i Skien etter ha gtt en lang og god tur. Og hodet har latt meg vre i fred. Jeg har kunnet tenke en tanke av gangen isteden for tusen. Det er like rart hver gang. Fles s fredfullt. Jeg slapper av liksom. N mrkner det ute. Sola forsvant bak et fjell for en stund siden og det er kjlig. Jeg hrer p summen av menneskene rundt meg mens varmen fra en varmelampe holder meg varm. Snart er det hjem og fotball. Jeg skal se godset p tv. Kjresten skal bort p Skagerak arena for se Odd. 

N er det lenge siden jeg har sett barna. Det stikker i brystet  nr jeg tenker p det. Har vrt i s drlig form i det siste s det ble utsatt. Savner de veldig. Godt vite at de rundt stiller opp for dem men jeg skulle s gjerne nske kunne vre der selv ogs. 

I morgen er det endelig time med #psykolog p borgestad. N har jeg gtt lenge uten. Har prvd klare dette selv. Vet at det str p meg bli #frisk men det er godt ha sttte i en utenfra. S hper det blir bra! 

God sndag videre! 

Dagen derp

Brette ut livet sitt i en blogg... Lurer p hva folk tenker.. Men n har jeg kasta meg uti det s n er det jo for sent uansett. Alt jeg har skrevet.. Mine innerste tanker.. Og problemer.. Det fles likevel ikke s vrst siden mange har gitt positive tilbakemeldinger. 

I gr ble det besk med pflgende konsert. Det var s koselig og ikke minst gy! Komme seg litt ut.. Blant folk. Fle at man tar del i noe. Vre litt sosial. Ikke mye av det om dagen. S dette var fortjent og jeg hper det ikke blir s lenge til neste gang. Kjenner at det gjr meg godt. M nok sette igang sysselsette meg selv litt mer utenfor huset. Jeg er jo forsvidt igang da. Treningssenter og snart arbeidsavklaringskurs og ikke minst psykolog.. Endelig! Og psykiatrisk sykepleier i kommunen er p gang.. Phu.. Det var veldig mye p en gang plutselig.. Hper det ikke blir for mye.. 

I dag er hodet litt tungt.. Som det ofte er etter litt vin dagen fr.. Snn er det for de fleste. Jeg har tatt det med ro men er litt rastls s skal g en tur snart. Fr lrdagskvelden setter inn. 

God helg! 

Motvind

Jeg visste at dette ikke kom til bli lett.. Og det ble det ikke heller.. I gr var jeg s utrolig irritabel. Uro i hele kroppen. Da er det ikke lett og sitte der i sofaen hele kvelden. Likevel var det det  jeg gjorde.. Etter ha vrt ute gtt i flere timer riktignok. 

I dag vknet jeg med den kjente flelsen av ikke ville st opp. Prvde sovne igjen men det gikk ikke s kom meg opp tilslutt. Tankekjret er tilbake og jeg vet ikke hvordan jeg skal slippe unna. Forsvinner liksom inn i hodet og klarer ikke forhold meg til det som er rundt meg. Jeg fler meg overmannet og klarer ikke ta kontroll over tankene. De lper lpsk og jeg er hjelpels tilskuer. Hper tabletten virker snart..

Skal jo trene igjen i dag.. Det var planen. Pleier fle meg litt bedre nr jeg gr. vre ute i frisk luft fr meg til fle meg litt mindre innesperret i hodet. Panikken forsvinner, og tankekjret roer seg. 

Savner barna s fryktelig. Vil bare vre normal. Jobbe, vre mamma og kjreste og venn. G p kaf, trene litt. Spise sunt og ta vare p meg selv. Vite si nei innimellom. Vre del av samfunnet. Fle meg verdifulle.. 

Hper litt frisk luft kan gjre meg litt lystigere.. 

ta seg vann over hodet

Grsdagen gikk ganske greit i begynnelsen. Jeg kom meg p trening. Det gikk greit. Intervall  og litt styrke.  Da jeg kom hjem var jeg veldig slapp og sliten s jeg sovna p sofaen en times tid. Vknet med veldig urolig kropp og hode. Rastls samtidig som kroppen sa klart ifra at den hadde ftt nok for idag. S da ble det sofaen resten av kvelden. Det er fryktelig ekkelt nr det er snn. Jeg blir urolig og tanker om at jeg burde gjre noe samtidig som jeg ikke orker er uutholdelig. Samtidig fikk jeg s lyst p noe stt. Prvde kjempe imot men tilslutt ble vi, samboer og jeg, enige om at det er halloween og da er det jo lov med godis... S da ble det en god porsjon #smgodt til kvelds.. Ble kvalm og fikk utrolig drlig samvittighet etterp s vet ikke helt om det var verdt det.. Men gjort er gjort.. 

Usikker p om jeg skal trene i dag ogs eller om jeg heller skal g en lang tur. M kjenne litt p formen. Utskeielsen i gr gnager i meg samtidig som kroppen er tung.. Jeg burde egentlig bare rose meg selv for alt jeg faktisk har klart de siste dagene. Vre fornyd og samtidig ikke forhaste meg for mye. Jeg har litt lett for g for hardt ut og det er ikke s lurt akkurat n.. Det vet jeg gr galt. S n sloss jeg litt med meg selv.. Hodet er rastlst og vil gjre mye.. Kroppen er ikke enig. Den er utmattet.. Tung, skjelven og treig. Som slepe p en  #sppelsekk.. 

Ny #rekord!

Oj oj oj... Jeg er oppe kl 09! Det er lenge siden sist! La meg tidlig i gr da. Var utslitt etter treningen. N har jeg en hel dag forran meg! Hva skal jeg finne p? Er jo deilig men blir ogs usikker.. Tro det eller ei.. Er jo veldig glad for at det ser ut til g bedre med meg om dagen. Deilig kjenne at hode er lysere. Likevel bugner det ikke akkurat av energi her. Fler ikke at jeg orker sysselsette meg selv i s mange timer.. N tenker du kanskje at det trenger jeg da heller ikke.. Men det er vanskelig se rundt seg, alt jeg burde ha gjort.. En hel dag! Uten orke og gjre det.. Ser at jeg m lre meg kunne slappe av.. Selv om huset burde vrt vaska.. Jeg har alltid tenkt at legge seg p sofaen og gjre ingenting er #belnning nr huset er tipp topp.. Det fungerer bare ikke n og da er det lett rakke ned p meg selv.. Og ikke minst slappe av skikkelig. 

N blir det ihvertfall spennende se hva jeg fr ut av dagen. #Frokost, #tur, #trening, #sofaen.. I tilfeldig rekkeflge 😊. 

God tirsdag! 

Starte trene

I dag var det vanskelig st opp. Men jeg hadde en avtale p treningssenteret s kom meg opp tilslutt. Jeg var nok mer motivert i gr men jeg kom meg avgrde. Det ble ikke s vrst. Fikk et styrkeprogram jeg skal flge et par ganger i uken i tillegg til lpe tre ganger i uken. S n har jeg alts vrt og trent og har akkurat spist middag. Ganske utslitt men det kjennes bra. Selv om humret kunne vrt bedre. Litt smapatisk og kunne tenke meg sove. I stedene m jeg nok ta meg en dusj og har store planer om begynne p en bok. Sier til meg selv at det vil bli lettere etterhvert. At jeg bare m komme i gang s vil det fles bedre nr formen kommer tilbake. Det er et hyggelig senter. Folk hilser og prater. Alle har samme ml om livsstilsendring. Glir liksom inn i et fellesskap. Ingen flelse av prestasjonsangst. S senteret er i seg selv motiverende. Skal tilbake i morgen og lpe. Det blir bra Alexandra! Det blir bra! 

Oppdager stadig noe nytt

I dag har jeg nok vrt litt mer rusten i nervene igjen, men ikke s alt for ille. Nr jeg frst fikk sttt opp s gikk det bedre og bedre utover dagen. N fler jeg meg ganske rolig og gleder meg til #fotballkamp p tv. Vi heier p hvert vrt lag, jeg p #Strmsgodset og samboeren p #Odd. Det er helt greit. Litt smkrangling med glimt i yet bare krydrer tilvrelsen. Vi har det mye morro med #fotballen. Noe vi har felles, som vi kan gjre sammen, snakke om. Det er viktig for oss. S n i kveld skal vi se p hver vr kamp med drene pne s vi kan flge hverandre 😄.
I gr mtte jeg en kamerat for frste gang etter at jeg startet bloggen. Det var veldig rart. Han har fulgt med p den og kunne fortelle at han fler at han kjenner meg p en helt ny mte. Jeg synes det er rart tenke p at han vet s mye om meg. Men det var ogs godt fordi jeg n ikke lenger trenger klistre p meg et smil og vre sjarmerende. Jeg kan vre meg selv! Det fikk meg til slappe av p en helt ny mte. Det var deilig. S forelpig er det bare positivt skrive blogg. Heldigvis.
I morgen er det mandag. Ny start, igjen.. Jeg gir meg ikke. Plutselig s sitter den. Plutselig har jeg klart det!
N er det kamp 😊

Fortsatt en god dag

Fortsatt bra med meg! Det er s deilig nr jeg er positiv. Tenker at jeg kan klare det  meste. At alt vil bli bra tilslutt. Mye spennende fremover. Bde trening, psykolog og arbeidsavklaringskurs. Kanskje var det ikke s dumt starte opp igjen med antidepressiva? Eller er det bare  denne dagen og i morgen nr jeg vkner er alt dritt igjen? Velger ikke tenke p det men heller leve i nuet. Har gtt lang tur i solen med samboer. Endte p kaf. Deilig! Til og med vasket badet i dag. Og meg selv 😇. Ikke s vrst denne flelsen her. Fler at jeg er til nytte. At jeg klarer ting. At jeg kan vre tilstede. Samtidig er det litt skremmende. Det er kanskje vanskelig forst? Saken er bare at jeg vil ha det snn her for alltid, men har hatt for mange smeller til at jeg vet det ikke vil vare.. S da er det om gjre og sette pris p det som er her og n. Ta en dag av gangen. God lrdagskveld ❤️

En god dag

Ny dag. Og for en gledelig overraskelse vkne til! Ei god venninne hadde bestilt frokost p dra! Det ble helt fantastisk. Deilig brd, spekemat, ost, juice osv.. S n sitter jeg her stappmett og fornyd. Og attptil skinner sola. Snart ut g en tur.
Som dere skjnner s er dagen min i dag litt lettere. Jeg fikk lagt meg ganske tidlig i gr og sto opp rundt 11 i dag. Fler meg uthvilt. S deilig nr dagen starter slik. Hodet er rolig. Ikke tankekjr og mrke. S er det bare om og gjre og holde p den flelsen. Hper det varer i ukesvis! Er selvflgelig klar over at det ikke vil skje s fr heller bare nyte denne dagen.
P slike dager ser jeg hvor mye som burde vrt gjort her hjemme. Vasking av klr og hus. Og som oftest gr jeg p og skrubber meg utslitt. S m passe p det ogs. For ellers vet jeg hvordan det blir i morgen.. Fr ta littegrann fr jeg gr meg en tur..
God helg alle☀️

Zombie - time

God kveld. En litt rar dag. Sovnet sent i gr og vknet sent i dag. Hadde de rareste drmmer. Skal ikke nevne de her. Flelsen jeg hadde da jeg sto opp var ekkel. Kroppen fltes s utrolig sliten. Og urolig. Som et gedigent angstanfall som ikke vil gi slipp. Pusten blir tung, kroppen skjelver, hjertet banker hardt og fort.
Fikk spist litt og s la jeg meg p sofaen for sove igjen. Utmattet av ingenting. Orket ikke prate, orket ikke tenke. Ville bare sove. G rundt som en zombie og ikke forholde meg til noen.
Har ikke gjort noen ting i dag. Bare vrt i butikken. Det er fryktelig tenke p. Jeg liker sette meg ned p kvelden og vite at jeg har gjort noe i lpet av dagen. Hvis ikke s har jeg liksom ikke fortjent slappe av. 
Hper f sove litt tidligere i kveld og at dagen i morgen blir bedre. 

Livet tar meg p senga noen ganger..

 

I dag vknet jeg klokka 15 og skjnte absolutt ingenting. Ikke fr jeg kom p at jeg hadde tatt qutiapin 300 mg i natt.. De er mot tankekjr men m tas p kvelden fordi man blir s trtt. En smule heavy stuff.. 
Sovet nok ikke fr i fem tida i natt. Og da sov jeg godt tydeligvis.. Kom meg opp i en rasende fart. Sjokkert over at dagen nesten var over. Fryktelig ekkel flelse i kroppen. Fikk dusja, spist og gtt en tur og s var det kveld igjen..
Hva slags liv er dette da? Piller og soving.. Er dette alt jeg har fortjent? Har jo ikke akkurat ligget p latsida her i livet.. Selv om enkelte mener jeg er akkurat det.. Lat.. Gjr ikke lekser osv.. Det var i inntil vi fant ut at jeg hadde dysleksi da.. Men ikke fr p videregende. Da var det for sent. Trodde selv at jeg var lat tilslutt. Siden jeg, uansett hvor mye jeg jobbet, alltid fikk middelmdige karakterer. Det sitter i for si det snn.. S nr jeg vkner midt p dagen og ikke har utrettet en dritt s sier det seg jo selv.. Igjen.. Jeg duger jo ikke til noen ting. Klarer ikke engang st opp..
Jeg har ikke mye positivt si om meg selv. De som kjenner meg godt vet at jeg alltid har sagt at jeg er fdt under en ulykkesstjerne. Men sren heller! Enten s liker du meg og godtar at jeg er som jeg er eller s kan du holde deg unna. Det er ihvertfall noe jeg har lrt opp igjennom. Holde meg unna mennesker som drar meg ned.. Kun ser feil i meg eller som stiller for hye krav. Jeg er som jeg er! Med alle mine feil og mangler. Jeg har uttrettet det strste av alt: f to helt fantastiske barn. Det finnes ikke noe strre enn det. Og nr de i tillegg blir s flotte etterhvert som de vokser opp s kan jeg ikke annet enn vre stolt. Da forsvinner mine egne problemer og alt jeg str igjen med er de to. Det viktigste som finnes. S fr jeg kjempe videre. For mammarollen

En natt..

Jeg la meg for en time siden. Trodde at jeg var trtt og at det skulle bli godt og sove igjen. Hjernen var tydeligvis ikke like klar.  Tankene spinner som en virvelvind. Fra minner fra barndommen til ntid og tilbake. Sm detaljer fra alt mulig jeg har opplevd. Og det gir seg ikke. S n sitter jeg her. I sofaen. Klokka er to. Vil bare sove men det er ikke lett nr hodet lever sitt eget liv.
Det er jo akkurat dette som gjr meg helt gal. Hvordan skal jeg f fred? Og hvorfor skjer dette? Er jo ingen mening med det. Er jo bare en plage. Gamle og nye minner jeg m granske og analysere. Hvorfor?
Tok en tablett som skal hjelpe mot tankekjr. Problemet er bare at den ikke virker fr om et par timer. Og det er tabletter legen anbefalte meg slutte med da vekta steg.. Akkurat n bryr jeg meg ikke s mye om det. Vil bare sove.. F fred og ro.

Gaper jeg over for mye?

Da har jeg alts gjort det: meldt meg inn p et livsstilssenter. Her skal jeg trene og f tilrettelagt plan for styrkevelser. Nytt kurs for livsstilsendring starter ikke fr i januar men n har jeg skrevet under kontrakten s n er det bare hoppe i det. Det er jo ikke billig.. Bekymret for det.. Men n er jeg en smule desperat og dette er noe jeg kjenner at kan vre inspirerende nok til at jeg klarer flge opp. Mandag braker det ls med en veileder som sammen med meg skal sette opp en treningsplan. Det blir jo spennende.
Snakket med legen ogs. Han skulle prve skaffe meg en snarlig time p dps her i Skien. Han hadde ikke spesielt tro p at det ville g desverre.. S da m jeg nok belage meg p vente til timen p borgestad..
Akkurat n er jeg utslitt. For en dag.. Lang tur, mte p senteret, samtale med legen.. Mer skal ikke til.. Det blir sofaen resten av kvelden..
Kjenner p et lite fr av hp. Det er mange som nsker hjelpe meg. Legen, barnevernet, gode meldinger fra fjerne og nre venner. Og jeg skal begynne trene! Mulig jeg tar et vel stort jafs ut i det ukjente n.. Men hva har jeg og tape egentlig? Det eneste som er sikkert er at jeg fortsatt vil vre blakk en stund til.. Desperate situasjoner krever likevel desperate lsninger.. 

Det be om hjelp

I dag klarte jeg komme meg opp fr 12! Det er ikke s vrst synes jeg. Trodde det var tirsdag men det er vel fordi mandagen forsvant.. N har jeg bestemt meg for begynne p livsttilkurs i min desperasjon etter f en normal hverdag med gode rutiner. Nr jeg ikke klarer det alene fr jeg heller f inn en ytre faktor som forhpentligvis kan tvinge meg til det. Skal g bort og snakke med de snart. 

Venter ogs p at legen skal ringe. Kjenner at jeg gruer meg. Har tusen ting jeg skulle sagt men vet ikke om jeg orker.. Eller trr. Jeg har en lege som bryr seg. Jeg bare er ikke s flink til bruke han. Men merker jo n at det gr spass drlig med meg at jeg burde vel be han om mere hjelp. Hjelp til komme meg p bena. Bare s redd han skal si at innleggelse er eneste lsning. Det vil jeg virkelig ikke akkurat n. Fortsatt halvannen uke til jeg skal til psykologen p borgestad. Det virker s lenge.. Har ventet s lenge.. M hre med legen om jeg kan f henvisning til dps. Eller skal jeg vente og heller f snakke med en lege p borgestad? Det har vrt mange ting den siste tiden som jeg har tenkt jeg burde snakke med legen om.. N er alt borte. Glemt eller fortrengt eller blitt bagateller jeg ikke skal bry han med.. Vet ikke. Borte er det.. 

I dag er det stille i hodet. Det er numment og rart. Er s sliten at ikke engang hjernen orker jobbe. 

S ringte barnevernet og grten kom. De sa de var bekymret for meg. Lurte p om det var noe de kunne hjelpe med. Jeg ser jeg m f hjelp n. S da ble vi enige om at jeg m si dette til legen. Usikker p hva den hjelpen skulle vre? De fleste steder er det jo ventetid.. 

Slusene er pnet ihvertfall. Grter.. Bra og f det ut. Tegn p at jeg ikke er helt dysfunksjonell flelsesmessig. 

Oppe og gr igjen

Da har jeg kommet meg opp, tatt en dusj og sitter p verandaen.  Jeg er tilbake i verden er lite yeblikk. Dagen i gr er visket ut og dagen i dag er den nye mandagen, selv om det er tirsdag og klokka er 16.. Jeg klarte ikke forholde meg til alt det gode jeg har blogga om. Om vre litt god med meg selv. Fokusere p her og n og finne noe positivt. N er hodet litt klarere. Jeg gir meg selv kredd for at jeg har klart st opp og har dusja. De sm tingene. N sitter jeg p verandaen og ser p regnet.  Hadde vrt bedre med sol akkurat n men det gjenspeiler jo de siste dagene godt. Har ingen plan for dagen. Har hverken lyst til g tur eller spise.. fr se da.. vet jo at det er bra for kropp og psyke..

r i hodet. Tankene spinner som en virvel og de fleste er ikke gode. Kjemper mot skuffelsene. Hvorfor klarer jeg ikke vre normal? Hvorfor takler jeg ikke livet? Hvorfor smeller det? Prver tenke rasjonelt.  At det er depresjonen og angsten sin skyld. Men hvorfor meg? Hvorfor akkurat meg?

Nummen. Flelsene er som en grt. Blandet sammen til mos. Jeg klarer ikke skille de. Glede, sinne, frustrasjon, tristhet, skam. Skammen blir som et smrhjerte i grten. Smelter og glir over alle andre flelser. Dekker de til. S skille de, eller skille alle tankene som spinner rundt blir umulig. 

S tror jeg m starte p antidepressiva igjen.. sluttet med de for en ukes tid siden, da jeg tenkte de gjorde meg ukritisk til mat. Er fortsatt det s da kan jeg vel bare begynne igjen.. det var kanskje ikke tablettene likevel? Gr og tar en pille..

rmme

Men det er en som ikke har tenkt til la meg rmme. Selv om jeg prvet s godt jeg kan.. Han er dritgod p gitar og han er bare min ❤

Jeg er skikkelig god p rmme. Hver gang jeg ikke klarer tilfredsstille  de kravene jeg eller de rundt meg har til meg s stikker jeg.  Jeg ser kun skuffelsene. I andres eller i mine egne yne. Er fre var og unngr bli sttt vekk, ved rmme. Lettere det enn kjenne p nederlaget ved bli klandrer..  kjefta p, utsttt. Bedre stte de rundt meg bort..om du skjnner. S slipper jeg se skuffelsen i ynene til de jeg er mest glad i.

 

n bunnen

Jeg s da jeg startet denne bloggen at det kunne bli dryt. utlevere seg snn som jeg gjr n kan bli litt for mye.. Og jeg risikerer mye..men har jeg noe tape egentlig? 

Jeg har ndd bunnen.. Igjen... ikke frste gang. N er alt svart.  Alle gode tanker har forsvunnet.  Igjen sitter jeg her og fler meg rtten.  Jeg har ingen intensjoner om st opp mer. Mitt liv handler om kjempe og jeg har ftt nok. Ingen kan hjelpe og jeg har ingen krefter til hjelpe meg selv. Alt jeg hadde er skygger.. ekle minner om hva jeg har tapt.. Igjen.. Etter mneder med kamp m jeg innse at kreftene er borte. Jeg orker ikke mer. Har prvd s hardt. Har ftt hjelp men den forsvant da jeg flyttet. N m jeg klare meg selv.. uten krefter. Jeg skylder kjresten mer en dette! Og barna! Hva skal jeg gjre?  

Lytter til en by som vkner. Alle har sitt liv..  barn, kjreste, jobb,venner,fritid. Alt jeg nsker. Men aller mest nsker jeg at alle disse ekle tankene forsvant! Frst da kan jeg ta imot det andre. Som nr tken letter over drammenselva. Frst da kan man se hva man har! Hva som er viktig her i livet!

Redd for sove.. flelsene som raser igjennom meg nr jeg vknet m jeg rmme fra. Ellers vet jeg ikke hvordan det vil g. S holder meg vken. Klokka er halv tte. Kaffen er varm. 

Les mer i arkivet Januar 2018 November 2017 Oktober 2017
Kjempeforlivet

Kjempeforlivet

39, Drammen

Hei p deg. Denne bloggen er ren og skjr egoistisk. Trenger et sted lufte tankene. Kanskje kjenner du deg igjen.. Kanskje ikke.. Mor til to. Tilbakevendende alvorlig depresjon. S og si arbeidsls. Men jeg har barn! Og jeg har kjreste . Livet er hardt p mange mter. Verden er ikke alltid rettferdig. Denne bloggen er nok det tffeste jeg har gjort p lenge, s ikke dm meg for hardt. Fr avkreftet noen rykter kanskje? Og kanskje er det noen som finner den nyttig ? Uansett fr jeg satt ord p mine tanker og min hverdag. Det er nyttig for meg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker